Som bussjåfør møter jeg mennesker fra alle samfunnslag, og det forventes at jeg skal behandle alle med like stor respekt. Bussjåfører kurses i å tolke kroppsspråk og framtoning, og vi går også gjennom kurs hvor vi lærer mer om hvordan vi selv framstår i møte med andre. Det er lett å legge seg ned på hvileputen sin og gli gjennom livet i den naive tro at man kan folkeskikk og god oppførsel, men jeg må si det har gitt en del vekkere å delta på disse kursene. Selv om jeg innbiller meg at jeg møter alle med like stor grad av smil, høflighet og respekt er det fryktelig lett å synke ned i fordommene når man møter visse mennesketyper.

Alle jeg møter i løpet av en arbeidsdag har sin historie å fortelle, og alle har sitt eget livsløp å leve med. De aller fleste av mine passasjerer er i hovedsak såkalt “oppegående mennesker”, i full jobb med grei lønn, familie med 2,7 barn, hund og stasjonsvogn. Den klassiske prototypen på det som kalles “vellykket” i det norske samfunn. Men så har man de menneskene som har havnet litt utenfor det aksepterte og godtatte samfunnet, og som utviser en litt annen oppførsel enn de fleste er vant til.

Når en passasjer står i døren og vil inn har jeg bare et fåtall sekunder å gjøre meg opp en mening om det mennesket. Er vedkommende beruset, og vil han eller hun i så fall skape problemer? Har vedkommende tenkt å snike på bussen, og hvordan takler jeg i så fall den situasjonen? Kanskje vedkommende trenger hjelp til å komme seg inn på bussen, eller hjelp til å bære alle handleposene. Eller er det rett og slett bare en person som vil betale, sette seg ned, og slappe av på vei hjem fra jobb. I løpet av de få sekundene forventes det at jeg skal lese mennesket som står foran meg, og behandle personen ut fra min egen erfaring, personens framtoning, og ikke minst et eventuelt hendelsesforløp der og da. Og det er ikke alltid like enkelt å bedømme kroppsspråk, tonefall og gestikulering - uansett antall timer på skolebenken vil det alltid være situasjoner man ikke er forberedt på.

Alle mennesker har rett til å forlange respekt. Jeg forsøker å behandle alle mine passasjerer slik jeg selv ønsker å bli behandlet, og jeg mener bestemt at jeg på den måten unngår ubehagelige situasjoner. Mange kolleger forteller historier om rabiate passasjerer som nekter å innrette seg, eller fulle førtiåringer som oppfører seg som idioter og bare skaper krøll. Men jeg står på mitt, og jeg har den dag i dag ennå til gode å komme ut for virkelig ubehagelige situasjoner ombord i bussen. Allerede idet passasjeren står i døren og blir møtt av en hyggelig bussjåfør er grunnlaget lagt, og man vil da ved en eventuell konfrontasjon ha et slags etablert forhold til vedkommende som gjør at det blir enklere å komme ut av situasjonen uten bråk og ubehageligheter. Og ikke minst er det viktig å etablere et positivt forhold til sine passasjerer allerede ved ombordstigning - da blir jo også terskelen for å lage bråk og kvalme mye, mye høyere.

Alt dette vet jeg av egen erfaring, og jeg kommer til å fortsette på samme måte til det motsatte er bevist. Å behandle mennesker med respekt men samtidig framstå som tydelig uten å bli autoritær er utrolig viktig når man er ansvarlig for mange titalls mennesker i bussen, på samme måte som det er viktig å skape god stemning blant de reisende. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge inn en aldri så liten pissepause dersom turen inn til by’n er lang på en fredagskveld, eller man kan slå av en prat med russen helt bakerst i bussen som drikker og har det trivelig. Det er utrolig hvor mye man oppnår ved å ikke heve seg over andre mennesker, og det er også utrolig hvor mye man oppnår ved å snakke med og ikke til de man ønsker å prate med.

Det nærmer seg mai og russetid. I stedet for å kjefte på de som drikker i bussen eller gå til det skritt å kaste alle ut foretrekker jeg å ta en tur bak i bussen, fortelle i klare ordelag hvem som bestemmer og hvilke regler som gjelder - før jeg overrekker en søppelpose og ber alle sammen om å samle tomgods i den før de går av bussen. Jeg slipper å rydde, russen slipper å lage bråk - og vips har man en mye triveligere bussreise.